Tjenester

Visuell inspeksjon er det inspektøren kan se med øynene.

Kun enkle hjelpemidler, som lommelykt, speil, fingrene og diverse nøyaktig måleutstyr, brukes for å tydeliggjøre uregelmessigheter og indikasjoner i materialet. Ved hjelp av videoinspeksjonsustyr kan også visuell inspeksjon utføres på steder som er vanskelig tilgjengelig.

Kantsår, legg-lengde, råkhøyde, fugevinkel og fluktavvik er typiske feil som kan påvises ved inspeksjon. Vurderinger gjøres med bakgrunn i referanser som er gitt i standarder, som for eksempel NS-EN ISO 17637, og akseptnivåer som definert i eksempelvis NS-EN ISO 5817.

PMI står for Positiv Material Identifikasjon, og er metode for å analysere legeringen i metaller. Utstyret er et bra alternativ til stasjonert analyseutstyr som for eksempel en spektrograf, som vil være det metall- og stålprodusentene benytter for en nøyaktig kjemisk analyse under fremstillingsprosessen av ulike materialer. PMI kan innenfor en viss sikkerhetsmargin derfor verifisere at korrekte materialer er benyttet i sammenstillingen, og at disse er sveist med korrekt tilsatsmateriale. Utstyret inneholder en svak radioaktiv isotop eller en røntgenkilde. Kilden sender ut stråling mot materialet som skal analyseres, og vil i løpet av sekunder gi deg svar på hvilken legering du står ovenfor. Før inspektøren ankommer arbeidsstedet kreves det at maling er fjernet og at området er godt rengjort.

Magnetpulver er en metode for å avdekke defekter i et objekts overflate. Denne metoden er meget god på grovere overflater, men er begrenset til materialer som lar seg magnetisere. Rustfritt stål lar seg ikke kontrollere med magnetpulver, vi benytter da penetrantprøving. Typisk anvendelse for MT er prøving av sveiste stålkonstruksjoner, maskinerte stålprodukter og støpegods. Metoden brukes også til tilstandskontroll, for å oppdage sprekker som oppstår under drift i motorer, maskindeler og i store konstruksjoner som broer og oljeinstallasjoner. Magnetpulver Testing er avhengig av at overflaten som skal prøves er fri for maling og andre belegg som svekker og forstyrrer magnetfeltet på overflaten. Det er verdt å merke seg at det finnes flere typer magnetiseringsmetoder, selv om den klart mest brukte er håndmagneten (Yoke). På som objekter som for eksempel bolter er Spole og Direkte strømgjennomgang gode alternativer.

Penetrantprøving er en overflatekontroll, som vil avdekke defekter som er åpne til overflaten. Metoden er mye brukt på maskinerte deler, og på ikke-magnetiske deler hvor magnetpulver ikke kan benyttes.

Penetrantprøving foregår ved at objektet som skal testes blir "malt" med en en væske med spesielle penetrerende egenskaper. Væsken vil trenge inn i defekter som måtte finnes i objektet. Etter en stund vaskes væsken bort, og en fremkaller bli påført. Denne fremkalleren vil trekke ut igjen den væsken som har trengt inn i en defekt, og man vil se denne defekten som et rødt "blødende" felt på objektet.

Penetrantprøving kan også utføres med fluoriscerende penetrant. Man vil da gjøre testingen i et mørkt rom med UV-lampe. Denne metoden er regnet som mer følsom, og er egnet til maskinerte deler hvor det er krav til å finne små defekter. Typiske objekter for fluoriscerende penetrant er f.eks. motordeler.

Det er meget viktig at prosessen blir utført riktig. Uriktig bruk av penetrant, vil medføre at defekter ikke oppdages. Faktorer som temperatur, penetrerings- og fremkallingstid, penetranttype og rengjøring vil være avgjørende for en god testing.

Virvelstrømprøving er en metode som har vært mest knyttet til luftfart. De siste årene har offshore- og verftsindustrien vist økende interesse for metoden. Virvelstrømprøving bygger på magnetiske induksjonsprinsipper og kan brukes til sprekksøking under malingsbelegg. Disse egenskapene gjør at den blir mye brukt i tilstandskontroll av forskjellige sveiste konstruksjoner.

Når en sonde blir plassert på et objekt med elektrisk ledende materialer dannes det et signal som vises på en skjerm som forteller noe om objektet og som tolkes av operatøren.

Ultralyd er en mye benyttet metode for å finne innvendige feil i en sveiseforbindelse, og er spesielt god på tykkere materialer hvor radiografi er begrenset eller ikke mulig.

Ultralyd kan brukes til prøving av metaller som jern, stål og aluminium og andre materialer som plast, betong og kompositt. Ultralydprøving anvendes mye innen verkstedindustrien på sveis i stålkonstruksjoner, tanker og rør. Typiske eksempler er sveisekontroll og prøving av valsede, smidde og støpte emner for fremstillings-/støpefeil og dimensjonskontroll. Ultralyd er dessuten brukt til tilstandskontroll/sprekkundersøkelse av deler som er utsatt for dynamisk påkjenning.

Ved ultralydtesting må operatøren kalibrere apparatet så han kan bevise at han finner de feilene som standarden tilsier. Helst skulle man hatt en kalibreringsblokk med de eksakt samme akustiske egenskapene som på de produktene man skal undersøke.

Detekterer volumetriske feil som: lamineringer, slagg, bindefeil, porer, rotfeil og sprekker. Benyttes også ofte til å fastslå tykkelser på materialer.

Ultralyd av Austenittiske materialer

Ultralydtesting av sveis på austenittiske materialer kan være en utfordring. De akustiske egenskapene til austenittiske materialer er annerledes enn for ferrittisk stål. Kornstrukturen gjør det vanskeligere å trenge gjennom for ultralydpulser, og man kan få ulike strukturer i ulike deler av sveis og HAZ (Heat Affected Zone).

Ved ultralydtesting av austenitt- og duplexmaterialer er det en del forhåndsregler vi må ta. Produsenten må ta ut et prøvestykke under produksjon slik at de kan lage kalibreringsblokk med de samme akustiske egnskapene som det ferdig produktet. Operatøren skal da kunne vise til at han kan finne de feilene man er ute etter.

Industriell radiografi, ofte kalt røntgen på folkemunne, er den metoden oftest benyttet for å sjekke en sveiseforbindelse for innvendige feil og volumfeil. Radiografi utføres på to forskjellige måter, enten ved tradisjonell røntgen med et røntgenrør, eller ved gammastråling med en radioaktiv isotop. Dette innebærer kraftige strålingskilder og tildels mye stråling.

Strålingen fra et røntgenrør eller en isotop er rettet mot objektet som skal prøves, og en del av strålingen går igjennom objektet og treffer filmen, som er plassert bak dette. Hvis objektet inneholder hulrom, vil større mengde stråling passere igjennom der enn i området rundt, med den følge at filmen svertes mer bak hulrommet.

På samme måte som i medisinsk røntgendiagnostikk kan sprekk i en sveiseskjøt, tretthetsbrudd i en flyvinge, feil i en støpeprosess o.l. vises på et bilde fremstilt ved hjelp av en strålekilde. Det viktige er å kunne fremstille et bilde som kan tydes. Objekt og materiale som skal avbildes, bestemmer hvilken strålekilde som er best egnet til oppgaven. Radiografiprøving kan anvendes uavhengig av materialets magnetiske og elektriske egenskaper og kan benyttes på de fleste materialer.

Ved radiografi skal det være minst 2 operatører med strålevernssertifikat utstedt av Statens strålevern eller av akkrediterte personellsertifiseringsorganer.